Konger

Konger er en oppfølger, eller en speiling av forestillingen Dronninger. Denne gangen med mannlige dansere. Det er alder og aldring og den godt voksne, profesjonelle danseren som settes under lupen igjen. Både Dronninger og Konger er en «motstandsbevegelse», en insistering på at den godt voksne danseren besitter erfaringsbasert kompetanse som det er verdt å ta vare på.

«Problemet med å la seg forføre av overflaten ligger i at vi rives vekk fra de sammenhengene som gjør livet meningsfullt». Det skriver kunstkritiker Kjetil Roed i boka Kunsten og døden – en bruksanvisning. Kunsten kan være et kraftig våpen mot den undertrykkelsen som alder og dødsstereotopier bringer med seg. I dette som han beskriver som kunstens alternativer, kan kunstneren vise frem sin sårbarhet, og dermed la andre vise frem sin. Han skriver også om det han kaller for usynliggjøringen av det vi ikke vil se, og utfordrer oss rundt begrepet «skjønnhet», som noe vi har mulighet til å snu om på og gjøre tilgjengelig bak overflaten.

Konger har søkelys på det som finnes av erfaringer i den profesjonelle dansekroppen. Hvordan danser den aldrende danseren og hva ligger der av erfaringer?