Soft Machine

Amerikans-aktig ‘gibberish’ og improvisert sang
Gjennom en enorm TV i plast presenteres publikum for scener som spenner fra det realistiske til det absurde – med forfriskende og overraskende bruk av kropp og dans, mimikk og stemme.

På et amerikanskklingende tøysespråk henvender utøverne seg til publikum og til hverandre. Tidvis synger de også – improviserte toner som oppstår der og da, som del av et variert og spennende elektronisk lydbilde. Mens utøvernes handlinger stadig utløser latter og undring, bidrar bruken av lys og refleksjoner til et ytterligere spekter av stemninger.

Med Soft Machine ønsker de å skape refleksjoner og nye måter å se vår børsnoterte, hvileløse verden på. Selv om mange er opptatt av klima og miljø, fyller vi likevel boden med ting vi ikke trenger. Er konsumerisme og miljø blitt et stort paradoks?

Forestillingen passer fra aldersgruppe 3 år og oppover.

«Jeg elsket hvordan de hadde laget sitt eget språk, og viste oss en overfladisk verden hvor alt handler om salg og foregår på skjerm, på tv-en. Barna koste seg, og jeg ble veldig revet med av det mystiske og rare i forestillingen – det var masse humor!» Publikummer, mor til to barn

«Det er den aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, (puster) aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, aller, (puster) aller, aller, aller, aller beste forestillingen jeg noensinne har sett!» Publikummer, 7 år

Vil inspirere til samtaler mellom barn og voksne
Oslo Koreografiske er et kunstnerkollektiv som med sin koreografi av lys, lyd, scenografi og publikum ønsker å lirke på konvensjonene som gjelder scenekunst for barn og unge. Ved å presentere moralske dilemma og problemstillinger vil de utfordre, engasjere og inspirere til samtale mellom barn og voksen – samtaler som kan leve videre etter forestillingens slutt.

Kompaniet har fått ros for sin originale evne til å invitere barna inn i et stort, spennende og formbart rom og til å «danse i samspill med bevegelige objekter på en stilig, helhetlig og variert måte». I forestillinger som likestiller voksne og unge tilskuere, åpner de opp for at publikum opplever ulike ting.

Dansere: Fredrik Petrov, Ida Haugen og Sara Enger Larsen
Scenografi: Colin Eccleston
Koreografi og regi: Anne Kathrine Fallmyr, Tale Hendnes
Lysdesign: Evelina Dembacke
Musikk: Fredrik Petrov
Lyddesign: Nikolai Høgset
Illustrasjon: Robin Rengård
Foto og film: Tale Hendnes
Produsent: Hanne Frostad Håkonsen
Produksjon: Oslo Koreografiske
Samproduksjon: Dansens Hus med støtte fra Sparebankstiftelsen
Støttet av: Kulturrådet, Spenn, Sentralen Ung, FFUK, Oslo Kommune, Kloden Teater