Thrice

Tallet tre peker også mot elementene i Octavio Paz’ dikt Vind, vann, stein – grunnleggende og utfyllende krefter som her samles i tre sekvenser: Gusts, Médusés og Brise-lames. Alle tar utgangspunkt i et felles, konkret underlag. I hver del ruller utøverne ut matter fra sidene og bakfra – og skaper dermed ikke bare et scenebilde, men et slags portrom inn til en annen dimensjon. Vinden, havet og vannet trer frem som verkets hovedaktører – bærere av et språk som både er tidløst og i stadig bevegelse: kroppens forsøk på å unngå å stivne.

Thrice

Gusts, den første delen, handler om luft – om pust og bevegelse – og er en hyllest til kraften som bærer oss. Gusts er et møte mellom kropp og lyd, og fremhever spenningen mellom tyngdekraft og sentrifugalkraft.

Médusés, neste kapittel, tar utgangspunkt i Medusa-myten og ideen om å bli lammet av et blikk. Her møter vi kroppene i motstand – mellom det stive og det flytende, det individuelle og det kollektive.

I siste del, Brise-lames, flytter vi oss under vann. Skapt i samarbeid med kunstneren JR og den japanske pianisten Koki Nakano, ble dette verket opprinnelig laget som film under pandemien. Bevegelsene er langsomme – som et skip som nærmer seg land, eller som bølger som slår mot en strand.

Thrice er et verk i stadig bevegelse – en historie om kropper som prøver å ikke stivne. Prosjektet har gitt koreograf Damien Jalet muligheten til å vende tilbake til grunnprinsippene i sitt arbeid – en minimalistisk utforskning av bevegelse. Hans senere verk har vært i stor skala, med ambisiøs scenografi og teknikk. I Thrice ligger kompleksiteten et annet sted: i bevegelsen, lyset og lyden – og i hvordan disse kombineres.