Søstre til evig tid

Idé, konsept, koreografi, dans, sang, tekst og utføring: Anne Katrine og Liv Hanne Haugen
Musikk: Louisa Palmi og Kristin Rosendahl
Scenografi/visuell utforming: Lawrence Malstaf
Veiledning film: Eilif Bremer
Filming: Jenny Andersen, AK og LH Haugen, Carsten og Liv Haugen
Klipp: Margareta Orkan
Prosess og kunstnerisk veileder: Ørjan Hattrem
Foto og video: Tale Hendnes/Dansens Hus

Produsent: Haugen Produksjoner

Er du der for meg

Er du der med meg?

Kan jeg være sammen med deg uten å miste meg selv?

Forestillingen er en videreutvikling og fordypning i undersøkelsen av tematikk som tilknytning og autentisitet, og det å bære en arv videre. Utgangspunktet for denne forestillingen er farslinjen og noen skjellsettende hendelser i nær familie. Hvordan takler vi tap og sorg, og hvordan forplanter gamle familiemønstre og traumer seg nedover i rekkene?

Søstre til evig tid (2025) er siste del av en trilogi av og med søstrene og dansekunstnerne Anne Katrine og Liv Hanne Haugen, og som har strukket seg over tre tiår. Forestillingene Søstre (2003) og Søstre 11 år (2014) har vært de to foregående.

Dokumentarisk film materiale, tekst, dans og installasjon er igjen med som virkemidler i denne ærlige, personlige men også humoristiske tredje forestillingen om søsterskap og nære relasjoner.

En kamp mellom tilknytning og autentisitet. Vi har et behov for å høre til i flokken, men det kan kollidere med vårt behov for å lytte til egne følelser og behov. Dette er en livslang drakamp mer enn en kamp det går an å vinne en gang for alltid. For søsken og andre nære relasjoner gjelder dette ekstra sterkt da familien er arnestedet for utvikling av selvet.

Vi, Anne Katrine og Liv Hanne har holdt på med denne tematikken hele livet. Som pseudotvillinger med bare 16 mnd. aldersforskjell, og med kompaniet Haugen Produksjoner som vi sammen stiftet i 2003, har vi stått i nær relasjon, både privat og jobbmessig hele livet. Behovet for både fellesskap og autonomitet er grunnleggende. Vi to erfarer dette gjennom en til tider bokstavelig dans mellom oss. Noen ganger kranglete og vond, andre ganger harmonisk og i flyt. Vi er stadig på leit etter balansen. Bevegelsene er i stadig endring, og balansen mellom et ‘jeg’ og et ‘vi’ alltid i forhandling.

Dette har gitt oss unike og verdifulle erfaringer, og noe vi har skapt scenekunst om. Forestillingene Søstre (2003), og Søstre 11 år etter (2014) traff begge publikum veldig godt. Søstre ble vist hele 180 ganger, og Søstre 11 år etter hadde i tillegg også et internasjonalt nedslagsfelt. Nå 22 år etter er vi klar for den siste og avsluttende delen av denne trilogien som strekker seg over tre tiår. Den siste tanten vår, Nunna gikk bort i februar 2024. Hun var den yngste av 8 søstre som medvirket gjennom film. Nå er det bare lillebror onkel Nils på 93 år som fortsatt lever. At alle tantene og mor nå er død er markøren for oss til å på nytt gå i gang med denne store tematikken som de aller fleste har et forhold til. Nå er det vi som er de eldste, og vi som skal bære arven videre. Hva er det vi ønsker - ikke ønsker å videreføre?

I de foregående forestillingene har vi tematisert barndom, tidlig voksen, midt i livet, alderdom og død. I Søstre til evig tid, og uten selskap av tanter og mor tar vi denne gangen for oss farslinjen. Nytt for denne utgaven er at vi har med intervjuer av våre tre andre søsken om vår felles oppvekst.